Dag 6 - Skagway

Nordligste punktet på turen, men forsatt sydligere enn hjemme. Tradisjonen tro startet dagen i land nok en gang klokken 07.00. Dette er lengste dagen i land på turen, men hvis noen husker korteste dagen så har dere kanskje en mistanke om hvordan denne dagen kommer til å ende.

Vi startet dagen med sightseeing, shopping og en tur opp i fjellet. Jeg fant faktisk en Alaska-Hawaii-skjorte, så det er ihvertfall en som gleder seg til jeg kommer hjem nå. Et lite stykke opp i fjellet like ved Skagway ligger Lower Dewey Lake. Det tok vi en runde rundt. Min reisekamerat gikk og håpet at vi skulle treffe på en bjørn og jeg håpet at vi ikke skulle gjøre det alene ute i skogen. Heldigvis vant jeg.

Denne gangen hadde vi meldt oss på en organisert tur. Vi returnerte til skipet for å ta toget oppover i dalen mot White Pass for å sykle langs veien på andre siden av dalen ned igjen. Skagway er et lite sted med ca 900 innbyggere og med 4 cruiseskip i havn stiger antallet i byen til nesten 10.000. Med så mange folk i byen samtidig var det bare 16 stk som hadde meldt seg på sykkelturen. Selve togturen var flott med utsikt utover dalen og tilbake til linjen vi kjørte på langt ned i det fjerne. Vognene var gamle vestern vogner med mulighet for å stå ute å ta bilder, og på vei oppover ble den muligheten flittig benyttet. Særlig populert var det når vi kjørte forbi en bjørn som stod like ved jernbanelinjen. Like etter bjørnen stoppet toget. Det hadde vært et steinras på linjen en gang mellom vårt tog og toget før. En av steinene var visst høyere enn en togvogn, så vi var heldig at vi ikke var der når det raste. Toget måtte derfor snu og kjøre tilbake til Skagway. Returen tok enda lengre tid enn turen oppover hadde gjort. Først et stykke ryggende, så skifting av lokomotiv til fronten og tilslutt ventende på turgåere vi hadde sluppet av på veien oppover som måtte avbryte sin tur for å rekke tilbake. Når vi tilslutt var tilbake i Skagway var det 5 minutter igjen til vi skulle være tilbake til skipet, og ingen bil for å frakte oss. Enkelte av de andre var litt stresset, men vi hadde jo vært med på det før.

Her skal NCL ha litt ære. Turen kostet 200 dollar for tog og sykkeltur, og vi hadde et håp om å få tilbake en del av det beløpet siden vi ikke fikk gjennomført hele turen. Når vi kom tilbake til lugaren lå det en lapp på ene sengen som sa at hele beløpet var refundert. Mer å bruke på utflukt i Prince Rupert.