Dag 9 og 10 - Hjemreisen

Da var dagen for hjemreisen kommet og med en vemodig følelse var det på tide å forlate skipet. Selv om vi var på vei hjemover var ikke eventyret slutt. Vi leide en bil når vi var kommet i land med plan om å kjøre til Mount Rainer før vi dro til flyplassen. Vi plottet inn ønsket destinasjon i GPS'en og så estimert ankomsttid var omtrent samtidig som vi burde være på flyplassen. Ikke en bra start på bilturen, men vi bestemte oss for å nyte den tiden vi hadde og plottet inn noe som var nærmere. Da vi nesten var fremme ved alternativ 2 innså vi at klokken på GPS'en måtte være feil. Vi ville fortsatt ikke rekke å nå helt til ønsket sted på Mount Rainer, men vi kunne fortsette et stykke til. Etter å ha spurt noen lokale om anbefalt sted dro vi til Crystal Mountain ski resort. Trekket var stengt og det var ikke snø helt ned, men vi fikk strukket litt på beina og sett flott natur istedenfor å bare sitte på flyplassen en hel dag.

Selve flyturen hjemover var som forventet lang som et ondt år. Hvorfor klarer ikke et interkontinentalt fly å være utstyrt med ventilasjon over setene? Er det meningen at vi skal kokes? Jeg klarer selvfølgelig ikke å sover på flyet. Det er helt umulig å finne en posisjon som er behagelig når man er så høy at hodet knekkes bakover hvis man skal støtte det til setet. I København hadde de en skikkelig intens sikkerhetssjekk når vi kom av flyet. Jeg håper virkelig ikke det er standard, for det var grunn nok til å ikke fly via København.

Hjem kom jeg da tilslutt og krøp til sengs etter 28 timer dag for meg, 2 dager for de som har holdt seg på denne siden av dammen.

Dag 8 - Nok en sjødag

Da har vi kommet til siste dagen til sjøs og det er som den første en rolig dag. En passende dag å nevne at jeg brukte litt tid og penger i kasinoet ombord på båten i løpet av turen. Når man ikke har annet å gjøre er det kjekt å bare kvitte seg med penger. Ihvertfall når man spiller med en dealer som ønsker å gjøre det til en minneverdig stund. Når han ikke hjalp spillere som ikke visste hva de drev med kom han med en morsomhet eller to. Kapteinen på skipet var svensk og dealeren syntes det var veldig morsomt å referere til meg som svensk etter at jeg kom til å nevnet at svensker var de vi fortalte vitser om. I motsetning til enkelte andre så visste jeg på forhånd at jeg ikke kom til å ha mer penger når jeg gav meg enn når jeg startet, så jeg tror jeg var den som hadde det mest moro av de som spillte.

Middag denne gang var på Teppanyaki room, en japansk resturant hvor kokkene stod rett foran oss og laget show av matlagingen. Triksing med redskaper og mat, og på et tidspunkt fikk jeg en bit av en eggrull kastet inn i munnen. En minneverdig middag og alle som har muligheten anbefales å prøve en Teppanyaki restaurant.

Dag 7 - Prince Rupert

Da var dagen kommet for å forlate Alaska og ta turen innom Canada. Vi ankom Prince Rupert sent på dagen for en gang skyld og trengte ikke å stå opp så tidlig som tidligere. For min del ble starten av dagen brukt til noe så spennende som lesing i boken jeg holdt på med. (For de som er interessert; Bok 3 i The First Law serien: Last Argument of Kings av Joe Abercrombie. En serie som jeg sterkt anbefaler.) Var også et show med Murray før ankomst.

I Prince Rupert hadde vi heller ikke noe plan om hva vi skulle gjøre, men hadde tenkt å se hva som fantes og kjøpe noe billigere i land enn ombord på skipet som tidligere. Det var ikke så lett, det var bare skipet vi var på som la til kai i Prince Rupert så det var ikke store turistnæringen å skryte av. Vi endte derfor opp med nok en kanotur i regi av NCL denne gangen. Denne gangen var det endel flere folk med. Vi padlet i det som må ha vært ett av de fineste stedene på turen. Det var ingen lyd fra noe annet enn oss selv, og vannet var helt stille. Som alle andre steder på turen regnet det her også, men det gjorde bare turen enda mer spesiell. Det ble ganske så vått etterhvert og vi fikk ikke bagger for å holde utstyr tørt denne gangen, så jeg var litt nervøs for kameratet mitt, men det overlevde heldigvis. Jeg var mye mer imponert over hvordan kajakkingen var organisert i Ketchikan og startet turen her med å tenke at jeg aldri hadde blitt med på flere turer hvis dette hadde vært den første. Heldigvis varmet jeg mer for turen etterhvert og endte tilslutt opp med å kose meg. På returen fikk vi prøvd oss på å heise opp krabbeteiner fra kajakk men det var desverre ikke noe i noen av dem.

Som siste havn på turen før endelig ankomst i Seattle igjen klarte vi faktisk å være tilbake i god tid før skipet dro denne gangen. Selvfølgelig var vi tidlige for å rekke å få med oss showet til Team Rootberry som har vunnet flere verdensmesterskap i sjonglering. Det er ikke en lett ting å sjonglere på et underlag som beveger meg kan jeg tenke meg og de gjorde en god jobb, men jeg syntes de var mer komikere enn sjonglører. Kanskje jeg er litt for kresen og har sett for mye sjonglering, men jeg forventer litt fra noen som skal være verdensmestere.

Som en avslutning på kvelden var det laget istand en gigantisk sjokoladebuffet. De hadde ikke noe som var bare sjokolade, men de hadde det meste annet du kan tenke deg dekket i sjokolade. Dette var første gangen på hele turen køen for å komme til mat var nevneverdig. Det stod kø langt ut av kaféen og flere snudde fordi de ikke orket å stå i kø.